Claus Frimann

Claus Frimann var en norsk prest og dikter, født i 1746 og død i 1829. Han virket som sogneprest i Nordfjord og skrev dikt og sanger som tok utgangspunkt i kystlandskap, sjømannsliv og landsbygdas folkeliv. Tematikken i diktningen kretser ofte om naturen, hverdagslivet og kristen tro, og språket er preget av folkelige uttrykksmåter. Han utga blant annet diktsamlingene «Almuens Sanger» (1790) og «Den syngende Søemand» (1793). Frimanns dikt ble sunget av vanlige folk og fikk stor utbredelse i samtiden. Han regnes som en forløper for den norske nasjonalromantikken og for en litteratur som løftet fram norske landskap og folkeliv. Hans virke som prest og dikter hadde betydning for framveksten av en egen norsk litterær tradisjon før det moderne gjennombruddet.