Henrik Anker Bjerregaard

Henrik Anker Bjerregaard var en norsk dikter født i 1792 og død i 1842. Han arbeidet som jurist og dommer, men er først og fremst husket for sin diktning. Bjerregaard skrev en rekke dikt, men hans mest kjente verk er fedrelandssangen «Sønner av Norge», skrevet i 1820. Sangen ble raskt populær og ble brukt som Norges nasjonalsang i flere tiår, før den gradvis ble erstattet av «Ja, vi elsker dette landet» på 1860-tallet. Bjerregaards diktning preges av nasjonalromantiske motiver, med vekt på fedrelandskjærlighet, norsk natur og folkets historie. Stilen er preget av tidens idealer om det opphøyde og det folkelige, med enkle, sangbare vers som egnet seg for allsang. Han regnes som en av de tidlige representantene for den norske nasjonalromantikken i litteraturen, selv om hans øvrige produksjon er mindre kjent i dag. Bjerregaard hadde også en rolle i det offentlige liv som embetsmann, men hans litterære ettermæle hviler på «Sønner av Norge» og noen få andre dikt.