«Mens jeg venter» er en lys sommerdagdrøm. Jeg-et ser vildgjess og en andunge som spankulerer i solskinn, mens sjøen ligger stille. Stemningen er leken og folkeviseaktig, med gjentakelsen av barnereglen «Bro, bro brille». Han henvender seg til en «skat» og ser for seg at de skal danse i juninatten, og at bryllupet står ved Sankthans med lystig dans og giger som spiller. I siste strofe vil han vugges av bølgene inn i en drøm der «hver tar sin, så tar jeg min». Følelsen er forventning og øm lengsel, nærmest en stille uro før noe stort.
Det er noe både barnslig og voksent ved tonen: reglen «Bro, bro brille» gir diktet et trygt omkved, mens lengselen etter dans, bryllup og nærhet ligger under. Den vuggende rytmen og vannets bevegelse forsterker følelsen av å bli båret mellom venting og drøm, og skaper en lett, nostalgisk og drømmende stemning.