Regn — Sammendrag

Her får regnet nærmest en egen, leken stemme. De korte, enkle setningene – «En er en, og to er to» – minner om barnevers og telling, og lydordene «zik zak» og «tik tak» etterligner regndråper som sprer seg og drypper. «Vi hopper i vand, vi triller i sand» kan høres ut som både barn som leker i regnet og dråper som danser; uansett er bevegelsen lett og rytmisk. Det regner i dag, og stemningen er ikke tung eller melankolsk, men lett og oppspilt. Gjentakelsen av «regn, regn, regn, regn» og «øsende regn, pøsende regn» gir følelsen av at regnet bare fortsetter, som en jevn rytme. Ordene «deilig og vaadt, deilig og raat» avslører hva den som snakker egentlig føler: regnet er noe friskt, sanselig og godt, ikke noe man må gjemme seg for. Når første del gjentas til slutt, blir diktet nesten sangaktig, som en liten regnvise man kan hoppe og trille med i. Det skaper en glad, barnlig og fuktig stemning.